Jeg er hjemløs for tiden. Ja du leste riktig, jeg har ingen hjem. Når jeg er i Norge har jeg en hytte på Nakholmen jeg bor i, og her på Sri Lanka bor jeg hos venner. Jeg som underviser mennesker i hvordan skape et hjem som løfter dem, lever nå uten det hjemmet jeg forteller deg at du skal skape.

 

I perioder er det utfordrende. Nå er jeg så heldig å ha gode, nære venner jeg bor hos, og jeg kan til og med låne et hus hvor det bare bor en vaktmester og en over-energisk stor hund. Men det er ikke mitt. Det er ikke min ”hellige hule” mitt sanctuary hvor jeg kan lukke døren og være helt alene. Velge hvem jeg vil slippe inn. Velge hvordan jeg skal ha det organisert. Fargene på veggene. Symbolene. Stemningen. Den gode følelsen.

Det er en tid for alt under himmelen står det i en av våre hellige skrifter, og det gjelder alt i livet.

Tålmodighet er en dyd, er et annet ordtak. En ting er å vite alt dette med hodet, en annen ting er å h det integrert i kroppen, og gå fra hodet til hjertet som min kinesiske Feng Shui mester sa til meg da jeg begynte å studere Feng Shui. Akkurat nå vet jeg ikke hvor jeg skal bo. Også vet jeg med 100% sikkerhet at når jeg finner mitt hjem, så kjenner jeg det med en gang jeg går inn døren. Jeg er også overbevist om at det kommer til meg. Allikevel er jeg utålmodig.

Hvordan er det med deg? Lever du i hodet ditt eller tør du å lytte til intuisjonen din?

Kjenne etter hva som er riktig for deg? Ikke hva fornuften din sier. Ikke hva andre forventer av deg, men din egen sjels vilje? Hva er den?

 Av og til er det tid for å vente, og jeg vet at dette er min tid for å vente. Allikevel blir jeg utålmodig. Og sånn er det. Vi kan ikke sloss mot det som kommer, bare akseptere det som er. Så får heller den følelsen av utålmodighet komme. So what? Livet er en spennende reise. Eneste endestasjonen er når livet er ferdig. Hvordan lever du? Setter du dine lengsler og drømmer på vent…….til en gang, når bare…….. Kan du lytte? Lytte til din sjels stemme?

 Da jeg flyttet hjem til Norge bestemte jeg meg i løpet av en telefonsamtale. Det tok meg to uker å pakke ned huset jeg hadde her nede på Sri Lanka og finne meg et nytt i Norge. Jeg visste så inderlig vel at det var en tid for å komme tilbake til Norge for et år. Det er gått over et år, og nå vet jeg ikke lengre hvor jeg skal være og selv om jeg er 100% sikker på at det helt perfekte hjemmet kommer er jeg utålmodig. ……det er denne lange korridoren da. 

“when God close a door he opens another window, but sometimes there is a long corridor between them”

Hvorfor deler jeg dette i min fredagsblogg? Fordi jeg deler fra livet vi alle er en del av. Jeg deler følelser vi alle møter. Spørsmålet er om du tør å møte det.

7 – 21 mars kommer jeg LIVE på Facebook hver morgen i to uker og snakker om hvordan du kan leve med balanse i alle områdene av livet. Hvordan kan du kan skape både et godt indre og et ytre hjem. Har vi fokuset på vårt indre hjem først, vil vi tåle å stå i uvissheten. Det er hva jeg lærer bort til jentene jeg jobber med i fengslene i Indonesia, og det er hva jeg skal bruke tiden fremover på.  

 

Takk for at du følger bloggen min. Klemmer fra Nina