Starten på Namaste Soul Jewels var en Serendipity

– som betyr noe sånt som «å ved en tilfeldighet oppdage noe nytt som man egentlig ikke lette etter.

Etter åtte år på den vakre tropeøya Sri Lanka og skulle jeg hjem til Norge for et år. Min hushjelp Surangini hadde i disse åtte åren tatt vare på meg og hjemmet mitt. Hun hadde støttet meg i oppturer og nedturer. Da jeg satt der helt alene uten et nettverk var hun der som en søster. Surangini tok vare på meg når jeg var syk og hjalp meg med det jeg trenger hjelp til. Nå skulle jeg dra og plutselig var hennes fremtiden uviss. Hvem skulle hun jobbe for og hvordan ville hun bli behandlet? Ikke alle behandler sine hushjelper like pent nemlig.

Ferdig pakket og klar til å dra skal jeg si farvel. Da jeg ser Surangini stå med tårene rennende nedover kinnet klarer jeg ikke å gå. – Don’t worry Surangini, we can make a business together, sier jeg uten å helt vite hvor ordene kom fra. Jeg ringer flyselskapet og får skjøvet hjemreisen to uker fremover, uten helt å vite hva jeg skulle gjøre, bortsett fra at jeg visste jeg måtte gjøre noe.

Så kom ideen, krystaller, vakre krystall armbånd og malaer hadde alltid vært en av mine lidenskaper. Jeg fikk meg hastevisum til India og fløy opp til Jaipur hvor jeg fikk laget sølvamuletter og kjøpte inn krystaller og vi var i gang.

Jeg var trygg på at Surangini var fingernem. Ikke bare hadde hun vasket hjemmet mitt, tatt vare på hagen og laget mat for meg, hun lappet mine klær og hadde alltid det øyet for detaljer. I tillegg visste jeg at jeg kunne stole 100% på henne. Hun hadde tatt vare på hjemmet mitt hver gang jeg var ute å reiste, betalt regningene mine og holdt orden på livet mitt rett og slett.

Det er to måter å hjelpe et annet menneske som lever under dårlige vilkår. Du kan gi penger, som varer en liten stund, eller du kan gi en jobb som vil gi henne og barna et livsgrunnlag.

Dette var starten på Namaste Soul Jewels.

Namaste betyr lyset i meg, hilser lyset i deg – der vi alle er ett.

Gi en mann en fisk, og han har mat for en dag. Lær en mann å fiske, og han har mat for resten av livet.

Det første vi gjorde var å bygge på det litte enkle ”huset” som var mer som et skur, slik at vi fikk et workshop rom, hvor smykkene kunne være trygge. Jeg tror på å gi mennesker verdighet. Ikke komme som en snill dame fra vesten som skal ”fikse” noens liv. Men å sette i stand huset for at hun kunne ha en business der. Det gjør hele forskjellen. Ingen ønsker å bli behandlet med en ”stakkars deg” mentalitet. Ingen vil vel føle seg som et offer.